Kattens retningssans

Hvordan fungerer kattens retningssans i et ukjent område?

En katt som navigerer seg igjennom territoriet sitt kan ta avgjørelser basert på informasjon som registreres underveis ved kunnskap den har lært igjennom å bruke de fem sansene lukt, syn, hørsel, smak og fysisk kontakt.

I territoriet sitt har katten markert et område ved hjelp av kjertler som sprer lukt via urin og kroppskontakt. I tillegg kjenner den seg igjen i området ved å høre kjente lyder, se gjenkjenningspunkter, og andre markante lukter og sensasjoner.

Territoriet til en katt overlapper ofte andre katters territorier, og de er vant med å lukte andre katter fra sitt nærområde. Dette gjør at de komfortabelt kan trå utenfor sitt eget område så langt som de kjenner seg igjen, for og så sanse seg tilbake. Det er lett å forstå. Men, om en katt i sitt eget område skulle vært så uheldig og sovne i lasteplanet på en parkert lastebil, for og så bli fraktet 322km utenfor sitt eget område, hadde den da klart å finne veien hjem igjen?

I 2013 mistet en eier katten sin på ferie og måtte kjøre hjem igjen uten katten da den ikke var å finne. Ferieplassen var 322km fra hvor eieren bodde, og han trodde aldri han skulle få se katten igjen.

To måneder senere dukket katten opp i hagen hans, den hadde gått hjem. Katten var mager og så ut som den hadde fått litt juling, men var ellers frisk og veldig glad for å være tilbake. Eieren trodde knapt sine egne øyner og tok katten med til dyrlegen for å dobbelt sjekke øremerkingen.

Den stemte. Hvordan er dette mulig, hadde katten luktet seg fram, spurt noen gjess om veien eller har katter en sans som strekker seg forbi de fem sansene vi også har?

Det har lenge vært omdiskutert hvordan forskjellige typer dyr navigerer uten hjelp av kart og kompass. Bruker de stjernene, ser de ting vi ikke ser, eller navigerer de igjennom rent instinkt?

Hvordan fungerer en katts retningssans i forhold til andre dyr?

For å forstå hvordan katter navigerer, så er det viktig å se de i kontekst med andre arter. Det er nemlig fortsatt uendelig mye vi mennesker ikke kan og forstår som angår dyreriket, og nøyaktig hvordan katter og andre arter navigerer er noe av det vi har slitt med å forstå i lang tid.

Møkkbillen

Ta møkkbillen, for eksempel, et bittelite innsekt med store ambisjoner. Den ruller en kule med møkk over lange distanser igjennom ukjente områder, men har likevel stø kurs mot hjem. I hvert fall så fram til at det er en stjerneklar himmel. Møkkbillen bruker nemlig melkeveien som veikart. Den trenger ikke se veien foran seg, og ikke får den til å se den heller, siden den er blokkert av en stor møkkball. I stedet ser den rett opp på himmelen.

For å forstå dette har forskere tatt med seg møkkbiller inn i et planetarium. Hver gang de endret kurs på stjernehimmelen, endret møkkbillen kurs. Og om de framstilte himmelen som overskyet slet billen umiddelbart med å finne frem.

Bier

Bier har et syn som er veldig annerledes fra hvordan vi mennesker ser. De kan nemlig se UV-lys og bruker lys-mønstre som veivisere for å finne fram til blomster. Forskere i fra ‘University of Bristol’ har nylig også oppdaget at bier kan sanse statisk elektrisitet fra blomster for å vite om det allerede har vært en bie og tømt blomsten for nektar. Slik unngår de å kaste bort tid og krefter på en tom blomst.

Trekkfugler - Gjess

Gjess kan veien til Syden og tilbake fordi de har lært ruten av eldre generasjoner. De følger en kombinasjon av sanser som hjelper de med å anslå tid på døgnet og hvor langt som er igjen. Ved hjelp av solen får de et tidsperspektiv, og for å forstå hvor på kartet de er, bruker de magnetmottagelse, som betyr at de bruker jordas magnetfelt for å kartlegge hvor langt på ruta de er kommet. Styrken på magnetfeltet varierer ettersom hvor på jorda mann befinner seg.

Ikke alle gjess lærer seg ruten fordi de faller av underveis eller ikke klarer den første turen. Disse fuglene kommer aldri fram til Syden og forblir ofte hjemmeværende mesteparten av sine liv. Med andre ord, gjess er ikke trekkfugler med mindre de lærer å være det.

Havskilpadder, klippehummere og møll

Disse tre utgjør en merkelig trio, men de har alle en nøkkelfunksjon til felles som gjør at de kan navigere. De bruker magnetfeltet på lik linje som trekkfugler, men forskjellen her er at de vet instinktivt hvor de skal. Havskilpadder klekker på stranden, og drar umiddelbart mot havet før de legger på svøm i en bestemt retning.

Møll flyr som kjent mot lys. Men om de befinner seg en plass i verden hvor det kun er månelys, flyr de da mot månen? Nei, det gjør de ikke. De følger magnetfeltstyrken mot en bestemt retning så de til slutt ender opp med andre møll og en større sjanse for å reprodusere seg.

Det er ukjent nøyaktig hvordan klippehummere bruker magnetmottakelse for å navigere. Forskere har prøvd å endre magnetstyrken rundt et basseng med hummere i, og det har ført til at de endrer kurs i samme retning. Dette tyder på at mye av navigasjonen deres kommer fra magnetmottakelse.

Pattedyr

Det finnes en hel rekke pattedyr som antas å bruke magnetmottakelse som en del av navigasjonen sin. Kyr har blitt rapportert å beite mens de er vendt i en spesifikk magnetfeltretning, selv om dette ikke har blitt bekreftet. Mange faktorer kan også bidra til at de står vendt i en annen retning, som for eksempel, bratte bakker, og om det går strømledninger over hodene deres som forstyrrer jordas naturlige magnetstyrke.

Hunder

Hunder lar mye av navigasjonsevnene sine være opp til luktesansen. De kan sniffe seg fram til det meste under riktige forhold. Men, forskere observerte i 2013 at hunder har en tendens til å bæsje med snuten vendt parallelt med jordas nord-sør akse. De fulgte med på bæsjevanene til 70 hunder i 2 år og ble sjokkerte over hvor nøyaktig hundene retter seg i en bestemt retning når de skal gjøre fra seg. Litt som et bæsjekompass. Dette tyder på at hundene også har muligheten til å bruke magnetmottakelse.

Kattens rettningssans

En norsk professor ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Bjarne Braastad, gjorde i 1980 mange eksperimenter rundt kattens orienteringsevne. For eksempel, han tok enkeltvis med seg 13 katter til skogs, i et ukjent område, for å så slippe de løs uten at han var til stede. Videre observerte han om de valgte å gå i retning hjem uten å vite hvor det var.

Av de 13 kattene så gikk 4 av de hjem. Ingen av de gikk seg bort, da de 9 andre forble i området og bosatte seg der.

Studien til Bjarne Braastad baserte seg på en tysk studie fra 1954, hvor to forskere enkeltvis tok med seg 42 katter til skogs i et radiærsymmetrisk bur med tuneller som gikk fra midten av buret og ut. De åpnet alle tunellene på buret samtidig, så katten som satt i midten, fikk velge hvilken retning den ville gå ut.

21 av kattene valgte å gå direkte mot retning hjem uten å ha utforsket utsiden på forhånd.

Ingen av kattene hadde sett omverdenen de var i, eller hadde vært på denne lokasjonen før. Dette tyder sterkt på at katter har en intuitiv formening om hvilken retning hjem er.

Det er på ingen måte erklært at katter bruker magnetmottakelse for å orientere seg og navigere seg hjem. Med de fleste dyr er dette vanskelig å bevise. Men i januar 2021, ble en studie fra Japan publisert, som kan ansees som et gjennombrudd i forståelsen på hvordan dyrs navigasjonsevne kan påvirkes av magnetfelt.

Hvordan er kattens retningssans påvirket av magnetmottakelse?

Grunnen til at mann kan anta at mange dyr bruker magnetmottakelse for å finne veien er at forskere mener å ha funnet bevis på at levende uendrete celler kan respondere med jordas magnetfelt. Dette er også kjent som biologisk magnetmottakelse.

Jordas magnetfelt avgir energi som reagerer med et molekyl i øynene på, for eksempel, fugler. Denne energien kommer fra en lyspartikkel som avgir en kjemisk reaksjon. Jo sterkere magnetstyrken er, jo mer energi avgis. Fuglenes hjerne reagerer på denne energien ved at nervesignaler i hjernen mottar energien som visuelt lys.

På denne måten kan fuglene se magnetfeltet, og bruke det som et kart på himmelen.

Det spekuleres derfor sterkt på om andre dyr en fugler har muligheten til å oppfatte magnetfelt som visuelt lys.

Forskerne har også en til teori, om at det finnes magnetiske nanopartikler i hodet på dyr, som fungerer som en magnet, altså et innebygd kompass.

Det trengs mye mer forskning i dette området, men bare i år har vi kommet langt på vei for å forstå dette fenomenet.

Hvorfor går katter seg bort så ofte da?

Det er mye som kan påvirke hvordan magnetfeltet på jorden oppfattes. For eksempel, så er magnetstyrken til et kjøleskap 1000 ganger sterkere enn jordas naturlige magnetfelt. Ting som strømkabler og andre energiforløp kan muliges påvirke hvordan dyr navigerer.

Det kan spekuleres på om det derfor er vanskeligere for dyrene å navigere i byer og nabolag. Tenk på det som lysforurensning. Det hadde ikke vært lett for noen å navigere ut i fra stjernene om de var i et lysforurenset miljø.

Derfor hører man sjeldent om katter som navigerer seg hjem fra milevis unna. Det skjer av og til, men det er ikke alltid katten har muligheten.

Dessuten, så har huskatter sjeldent bruk for denne typen navigering, og det er mulig ville katter er mye flinkere på dette fordi de rett og slett må bruke det oftere.

Derfor er det greit å anta at katter bruker de andre sansene sine mest når de skal finne veien hjem. Det er nok også litt av grunnen til at huskatter holder seg mest i sitt eget territorium.

Les mer: hvorfor utforsker katter langt hjemmefra?

Les mer: Katten min har forsvunnet, hvordan lokker jeg den tilbake?

Les mer: Hvordan ha bedre kontroll på hvor katten oppholder seg i det fri?

Kilder:

https://www.nrk.no/nordland/forskere-pa-sporet-av-mysterium-som-involverer-kvantemekanikk_-slik__ser_-trekkfugler-magnetfelt-1.15345637

https://www.pnas.org/content/118/3/e2018043118

https://www.u-tokyo.ac.jp/focus/en/press/z0508_00158.html

https://frontiersinzoology.biomedcentral.com/articles/10.1186/1742-9994-10-80

https://www.youtube.com/watch?v=0sc8uI5Mdus Bjarne Braastad

https://www.newyorker.com/magazine/2021/04/05/why-animals-dont-get-lost

https://science.time.com/2013/02/11/the-mystery-of-the-geolocating-cat/

https://time.com/4104980/animal-navigation-pets/